De hadde bestemt seg for å «utforske grenser». Ikke fordi forholdet var kjedelig – men fordi de hadde lest et sted at «par som leker sammen, blir sammen». Og for å være ærlig: de hadde begge begynt å få en vag følelse av at de sto i fare for å bli de som bare snakket om varmepumpe og pensjonspoeng.
Så de lagde en plan. En kveld med «sensuell utforskning». Men, i kjent 2020-tallsånd, måtte alt selvfølgelig være samtykkebasert, begrepsavklart og språklig korrekt før de i det hele tatt kom i gang.
– Ok, sa hun, mens hun bladde i notatboka med tittelen “Utforskning av roller og identiteter – del 1”.
– Før vi begynner, må vi definere hva vi mener med «rolle».
Han så på henne.
– Rolle som i «dominant og submissiv», eller rolle som i «jeg later som jeg ikke vet hva en safe word er»?
– Begge deler, egentlig. Og så må vi bestemme pronomen.
– Jeg trodde jeg var han?
– Du kan være han, men du kan også være dem, eller du kan være flytende.
– Jeg tror jeg er mer… boblende i kveld.
Hun noterte.
– Boblende. Ok. Er det et nytt spekter jeg bør lære meg?
Han trakk på skuldrene.
– Jeg vet ikke, det bare føles som det passer.
Deretter kom diskusjonen om safeword.
Det måtte være et ord med tyngde, respekt – men som samtidig ikke ødela stemningen.
– Ikke «stopp», det er altfor dramatisk.
– Ikke «banan», det blir for klovnete.
– Hva med «Mangfold»? foreslo han.
– «Mangfold»?
– Ja, det rommer alt. Kjønn, identitet, følelser, grønnsaksavdeling. Alt.
– Perfekt.
De testet ordet noen ganger, bare for å høre hvordan det føltes.
– MANGFOLD!
– Litt for politisk. Prøv med lavere stemme.
– …Mangfold.
– Bedre.
De var fornøyde.
Forviklingene begynner
Alt gikk greit i omtrent tre minutter, før den første misforståelsen oppsto.
– Mangold! ropte han.
– Mener du Mangfold?
– Jeg… vet ikke!
– Du må vite det, ellers fungerer ikke systemet!
– Det er vanskelig å vite midt i… situasjonen!
De stoppet. Hun noterte i boka: “Evaluering: Safeword kan feiltolkes som en bladgrønnsak.”
Etter en pause foreslo hun et alternativ:
– Hva med «Statsbudsjett»? Det er jo noe alle mister lysten av å høre om.
– Ja, men tenk hvis jeg faktisk roper det i affekt. Du kommer til å begynne å diskutere kommunal tilskuddsordning.
– Touché.
De forsøkte igjen. Denne gangen gikk det bedre – helt til han plutselig spurte:
– Skal jeg kalle deg «ma’am» eller «mesterinne»?
– Ingen av delene, det føles gammeldags. Kall meg heller «overordnet følelsesmessig støtteperson».
– Det ruller ikke akkurat av tunga, kjære.
– Nei, men det er inkluderende.
Etisk selvrefleksjon og utilsiktet latterkrampe
Etter hvert måtte de ta en pause – ikke fordi det ble for intenst, men fordi de lo så mye at det ødela stemningen.
– Du vet, sa han, – jeg tror ikke folk i 80-årene måtte ha et PowerPoint-foredrag før de kunne flørte.
– Nei, svarte hun, – men de hadde heller ikke internett, så det var nok enklere å ikke vite hva man gikk glipp av.
De satt en stund i stillhet, mens duften av stearinlys og selvbevissthet fylte rommet.
– Det er egentlig ganske vakkert, sa hun til slutt.
– Hva da?
– At vi tar oss så god tid til å definere alt, snakke om alt, forstå alt.
– Ja, men det er også litt utmattende. Jeg føler meg som en HR-avdeling med følelser.
Etterord (eller epilog, for de som liker fancy ord)
Senere på kvelden – etter te, småkaker og en halvhjertet diskusjon om pronomen i flertallsform – oppsummerte de kvelden i notatboka.
Evaluering:
- Grenser: Respektert.
- Humor: Høy.
- Forvirring: Ekstrem.
- Læring: Vi vet fortsatt ikke hva vi driver med, men vi gjør det med respekt.
Hun lente seg tilbake og smilte.
– Du, det var jo faktisk ganske fint, alt sammen.
– Ja, enig. Selv om jeg må innrømme at ting kanskje var litt enklere før alle fikk sin egen unike kjønnsidentitet.
– Kanskje, sa hun, – men også mye kjedeligere.
De klinket tekoppene mot hverandre.
– Til mangfoldet.
– Eller mangolden.
– Samme det – bare det er økologisk.
