Korsetter

Som moten skifter, forandrer vår oppfatning av skjønnheten seg tilsvarende. Kvinner gjennom alle tidsaldre og nasjonaliteter har pint seg gjennom de utroligste og mest vanvittige motetrender. En ting som derimot aldri har gått av moten er det velkjente korsettet. Her er litt av historien om dette flotte og særdeles sexy klesplagget!

Tenk bare på den kinesiske tradisjonen med sammensnørte føtter, eller de afrikanske masaikvinnenes giraffhalser (fjerner de ringene rundt halsen, vil nakken trolig knekke), – og tro det eller ei – når barokkmoten med pudrede parykker og hvite ansikter herjet som verst, brukte kvinnene en hvit masse laget av bly, arsenikk og kvikksølv i ansiktet for at huden skulle se blek ut. For overklassen var det spesielt viktig å ha hvit hud. Arbeiderne var ofte brune i huden på grunn av kroppsarbeid utendørs, og dette ble sett på som simpelt. Altså; jo hvitere, jo bedre!

Et annet godt eksempel på merkelige skjønnhetsidealer stammer også fra 1600-tallets Frankrike, da mange hadde struma på grunn av jodmangel. Utstående øyne ble derfor sett på som vakkert. Dette illustrerer at skjønnhetsidealene stadig har forandret seg, og at hver epoke har fremstilt kvinnene slik den rådende smak har tilsagt.

Det som enda ikke har endret seg er imidlertid kvinners stadige streben etter å oppfylle stadig skiftende skjønnhetsidealer og moter. Kvinner og menn har gjennom alle tider utsatt seg for pinsler for å bli vakrere, og man har i sin iver ofret helsa, bevisst og ubevisst, for å komme nærmere de herskende skjønnhetsidealene. I dag kan vi betrakte malerier eller fotografier av berømte kvinner fra tidligere tider og undres over historiens syn på skjønnhet. Dagens idealbilde kan ikke skryte på seg så mye det heller. Om vi i dag ikke tar livet av oss med arsenikk og bly, gjør vi det ved blant annet å sulte oss til døde. Idealer kommer og går, men enkelte ting består – deriblant korsettet.

 

Idealkroppen har endret utseende med de ulike tidsepoker, men den smale midjen har vært en gjenganger i århundrer – også i dag. Og da spesielt i SM- og fetisjmiljøene. Dette idealet, den såkalte vepsetaljen, gjorde seg gjeldende allerede i renessansen, på slutten av 1500-tallet. Livet ble snørt stramt med smale korsetter isydd hvalbarder eller jernspiler. Korsettet kom og gikk i de følgende tidsepokene. Ut over 1800-tallet ble idealet gradvis endret igjen. Livlinjen sank, livene ble trangere og erme- og skjørtevidden vokste. Og så ble korsettet igjen innført. Nyrokokkens kvinne på midten av 1800-tallet var ærbar og diskret. Draktenes omfang viste at hun egentlig bare var til pynt. Den eneste produktive oppgaven overklassekvinnene hadde var å føde barn. De vide skjørtene ble båret over et klokkeformet ”bur” kalt krinoline. Kjolelivet skulle være langt og smalt. Korsettenes stramme snøring gjorde at kvinnene ofte besvimte. Luktesalt og vifter var derfor nødvendig tilbehør i en kvinnes garderobe. Hadde man først iført seg det stramme korsettet, var det ikke vanskelig å leve opp til idealet om å se blek og sart ut – dette kom nærmest av seg selv. Korsettene ble ofte brukt fra kvinnene var småjenter, og kunne føre til deformerte kropper. Etter hvert som legevitenskapen gjorde fremskritt kunne man også operere bort de nederste ribbeina for å oppnå den ønskede figuren. En del leger gjorde imidlertid fremstøt for å opplyse om motens skadevirkninger, men fikk ikke gjennomslag. Fra slutten av 1860-tallet gikk krinolinen av moten. Skjørtenes bakstykke skulle nå draperes oppå en hestehårspute eller et stativ, kalt kø. Sammen med de stramme korsettene gav dette kvinnene en svært særegen profil. Køkjolene ble avløst av nye helsefarlige antrekk.

1890-årenes kvinne var høy, slank og nesten strømlinjeformet i sin ettersittende drakt. Et nytt korsett ga kroppen en s-form, med vepsetalje og fremskutt byste, kalt duebryst. Verken unge eller gamle kvinner lot seg avskrekke av at motene førte til at kvinnekroppen kunne bli deformert og innvollene nesten ødelagt. Motene stilte store krav til undertøyet, det var svært forseggjort – med broderier, legg, blonder og silkebånd. Aller viktigst var korsettet, og knelange underbukser ble uunnværlige.

Korsettmoten har vært ekstrem – på lik linje mede mange andre syke moter. Men korsett-moten i dag er nok litt snillere. Selv om noen bedriver såkalt ”extreme waist reduction” opererer de fleste fremdeles på hobbybasis, om man kan si det slik. Korsettet har blitt gjenstand for begjær i seg selv – et fetisjobjekt, og for mange med interesser i SM har korsettet blitt en vesentlig del av leken. Det er heller ikke til å stikke under en stol at en kvinne iført korsett ser særdeles feminin og attråverdig ut. Korsettet understreker absolutt kvinnens mest feminine former på en høyst flatterende måte. I dag får du korsetter i utallige varianter; silke, fløyel, skinn, gummi og lakk. Og selvfølgelig alle mønster, farger og fasonger. Til feles har de stort sett bare en ting; de snører inn livet og fremhever bysten. Utover det er det kun smak og behag som avgjør. Imidlertid finnes det mange som selger “korsetter”, men for at det skal være et ekte korsett stilles det noen krav til det.
 

Første bud er at det innholder spiler av kvalitet. Her får du rett og slett hva du betaler for. Billige korsetter innholder gjerne plastspiler, og disse har en lei tendens til å bøye seg og skape unaturlig form på korsettet som i tillegg kan bli ubehagelig å ha på seg. Korsettet skal ha kraftige spiler som ikke bøyer seg selv om du sitter en hel kveld, og ordentlig lukkemekanisme, kraftig snøring bak og kraftige sømmer og kvalitetsstoff som holder det hele på plass.

Korsett, korselett eller corsage?

Andre bud når du skal kjøpe korsett; unngå kjøp på postordre med mindre du kjenner produktet fra før av og vet at butikken er seriøs. Utrolig mange postordrefirmaer selger ”korsetter”. Her gjelder det å ha tunga rett i munnen! Korsetter er for det første ganske dyre. Mest sannsynlig ligger de på priser fra 1000,- kr og oppover – avhengig av størrelse, materiale, utførelse og kvalitet. Noen ganger billigere (om du er heldig), men som regel mye, mye dyrere.

Det er ikke sikkert en butikk forsøker å lure deg når de selger ”korsett” for 398,-, men kanskje mangler de kunnskap om forskjellen på et korsett og et korselett. Det gjør det heller ikke enklere at mange leverandører merker produktene sine som korsetter når det egentlig bare er et snøreliv med korsettlook. Det du betaler for da er mest sannsynlig et korselett, som er en mykere form for korsett. Ikke noe galt med et korselett, men som kunde har du krav på å vite hva du betaler for. Et korselett vil ikke gi deg den effekten du ønsker om det er et korsett du er på jakt etter, det er mer som figursydd undertøy å regne.

En annen ting er at korsettet bør prøves (hvis du ikke kjenner størrelsen din). Det beste er selvfølgelig å bestille etter mål. Et korsett skal være om lag 10 cm mindre rundt livet enn det du er fra før av. Altså; er du 80 cm rundt livet skal korsettet kun være 70 cm. Kjøper du for stort har du ingenting å gå på når du skal snøre det inn, og resultatet er en korsett uten virkning. 10 cm kan nok høres mye ut, men det er ikke meningen du skal snøre inn alt, du tar bare litt, og da har du også mer å gå på hvis korsettet skulle vide seg litt ut over tid. Ironisk nok er korsettet et av de få plaggene som kan kjøpes ”for lite” uten tanke på fremtidige slankekurer.

Hvordan snøre et korsett

Å snøre et korsett er ikke vanskelig, men mange gjør det likevel feil og ender opp med et resultat som kunne vært mye bedre. Korsettet skal strammes på midten, men festes nederst. Det vil si at du får to løkker, som du så strammer inn til ønsket resultat. Nederst på korsettet (se illustrasjon under) kan du enten lage en sløyfe, eller du kan lage knuter stor nok til at de ikke kommer gjennom hullene.

Les mer